I en kommentar til Rune Slagstad trekker Jørgen Sandemose fram motsetningen mellom Hegel og Carl Scmitts grunnleggende syn på resultatet av den franske revolusjonen.
H.P.Graver om høyesterett 1941-45
Professor ved Det juridiske fakultet ved UiO promoterer aktuell bok i Morgenbladet 01/2019
Espen anmelder Engelstad/Kristjánssons bok om Rosa Luxemburg i Morgenbladet 01/2019. Han kritiserer den bl.a. for å forsømme teoretikeren Rosa Luxemburg.
Guenther Sandleben mener Rosa Luxemburgs akkumulasjonsteori forvrenges og tømmes for revolusjonært innhold bl.a. av feminister i «Bielefelder-skolen» og med David Harveys tale om «land grabbing».
Fra Gnist nr 3 2014.
Asle Toje kommenterer «den liberale intervensjonismen», som han daterer til Tony Blairs tale i Chicago 1999.
Morgenbladet 01/2020.
Rune Slagstad benytter den aktuelle smittevernssituasjonen mars 2020 til en idéhistorisk gjennomgang av Carl Schmitts begrep om «unntakstilstanden».
Klassekampen 19/3 2020.
Krisepolitikk ved reisens slutt
Einar Lie oppsummerer den økonomiske situasjonen i Europa. Aftenposten 12.01.2020
Aftenposten 16.01.2020
Intervju med Brende før WEFs 2020-møte i Davos. Den globale gjelda er rekordhøy; Tyskland kritiseres for sin «svarte null».
Tre klipp i forbindelse med rethinking (resirkulering?) oeconomics. «KÅKÅnomics» / Reinert / Sandemose.
«Raspredelenie» og «subbotnik» i Hviterussland
Om obligatorisk yrkesutplassering i dagens Hviterussland — et asiatisk trekk? (Le Monde diplomatique nr. 1 2020).
Per Gustav Lindeberg har noen edruelige kommetarer til oljeindustrien og Mimir Ks forslag om en ny norsk fireårsplan, men også merkelige tanker om kronekursen..
Jul på Café Voisin i Paris 1870
Per Velde om kjøkkensjef Alexandre Chorons «zoo-baserte» meny den 99. dagen av den tyske beleiringen av Paris 1870, snaue tre måneder før kommunardene overtar byen.
KK 22/12 2018.
Tankevekkende artikkel av Mette-Line Thorup om Daniel Markovits' «The Meritocracy Trap». KK 10/01 2020.
Artikkel i Le Monde diplomatique om litium-forekomstene på Salar de Uyuni og Evo Morales' forsøk på å etablere boliviansk produksjon gjennom Yacimientos de litio bolivianos (YLB). Januar 2020.
Notat fra Norges Bank om utviklingen av penge-, kreditt- og valutapolitikken 1965-1990.
Skrevet av Thomas Nordbø Berg, Harald Bøhn og Christoffer Kleivset, okt. 2012.
Privatiseringen av norsk utenrikspolitikk
Øysten Steiro Sr.s krasse kritikk av «NGOifiseringen» av norsk utenrikspolitikk, med tilfellet Rød-Larsen/Juul som eksempel. KK, 17/12 2020.
Boye Ullmanns skildring av hvordan delprivatiseringen av Satoil gikk gjennom på Fellesforbundets landsmøte i 1999. KK 3/11 2020.
Refleksjon over Jens Stoltenbergs anekdotiske Je e forbanna-argument til forsvar for umyndiggjøring av folkevalgte i saker tilhørende «voksen-verdenen» (dvs. produksjonsmidler).
Parisavtalen og norsk oljeeksport
Artikkelen Knut Anton Mork (i Oljeeventyret, 2020) hevder overbeviste ham om at reduksjon av norsk oljeeksport vil medføre reduserte CO2-utslipp i verden.
Av T. Fæhn m.fl. i Samfunnsøkonomen nr.3 2018.
Marlène Benquet og Théo Bourgeron refererer empiriske undersøkelser av hvordan ulike deler av britisk finans forholdt seg til brexit. Skillet nyliberalisme/libertanisme utgreies.
Le Monde Diplomatique nr.1 2021.
Alfred Sohn-Rethels beskrivelse av situasjonen i tysk økonomi omkring Hitlers maktovertakelse i Kursbuch 21 1970 gir et skarpt bildet av imperialismens økonomiske vesen.
KURASJE nr.4 1970, s. 63-65.
Statistikerne Erling Holmøy og Geir H. M. Bjertnæs bestrider at økt fruktbarhet styrker det finansielle grunnlaget for velferdsstaten. Morgenbladet 30. april 2021.
Maria Reinertsens nøkterne vurdering plasserer Mariana Mazzucato trygt innenfor rammen borgerlig fag-økonomi. Morgenbladet 14. mai 2021.
Oscar Dybedahls anmeldelse av Mariana Mazzucatos En ny økonomi (Res Publica 2021) anskueliggjør Mazzucatos idealistiske tanke om at næringslivet bør omstille seg fra spekulasjon til å ta nyttige oppdrag fra staten, formidla av karismatiske politikere (har, som kjent skjedd før!)
Da boka ble skrevet var gode mål = grønt skifte. I dag vet vi at det er den mer tradisjonelle formelen fred = frihet = demokrati = våpen = profitt = gode tider som gjelder. (En viss AUF-leder illustrerer in persona alle fasene.)
Mer alvorlig: Dersom Dybedahls antydningsvise påstand om at Manifest ikke er i stand til å identifisere innholdet i Mazzucatos stats-aktivisme, ja da står det virkelig ikke bra til her til lands, når det gjelder analyser av hva som skjer! (21.07.2024)
Keynes' essay fra 1930, Economic Possibilities for our
Grandchildren, der han avviser radikale løsninger og mener moderat politikk vil åpne for 15 timers arbeidsuke om hundre år.
(Hvor mye forsto egentlig Keynes av kapitalens logikk?)
«Tilväkst och stagnation..» (1975)
Øyvind Horveraks artikkel om den polske økonomen Michael Kalecki, basert på
Tillväxt och stagnation.. (1975), gjør ikke noe nummer av at Kalecki skal ha foregrepet Keynes' tanker med minst tre år. Men antydningen om at disse innsiktene kan innebære «syklisk keynesianisme» (opprustning/krig) er dyster.
Sosialøkonomen nr. 8 1976
Reportasje om de rystende virkningene av Georg Schröders arbeidslivsreformer fra 2003. Le Monde Diplomatique nr.9 2017.
Del to av Arne Garborgs essay fra 1915. En kort politisk-økonomisk gjennomgang av historien munner ut i Garborgs støtte til offentlig håndtering av grunnrenta.
Karl Polanyi: Den liberale utopi
Lars Mjøsets forord til Res Publicas norske oversettelse (2012) av Polanyis klassiker The Great Transformation (1944).
En liten artikkel i Filosofisk supplement av Jørgen Sandemose fra 2009 om logikkens fall f.o.m. Frege/Russell..
Jørgens kommentar til Hans-Georg Backhaus i KURASJE nr. 32 1983 er den beste kommentaren til hvordan Marx' vare-analyse tar seg ut via «refleksjonsbestemmelser» versus dialektisk logikk à la Hegel/Marx. Særlig fotnoten s. 59-60! Vi får et glimt av hva magisteravhandlingen Kapitalbegrep-Begreps-begrep fra 1973 handler om. Fragment av samme er berørt i Fortrengte frukter overfor.
Lars Mjøsets artikkel i Vardøger om/til Rune Skarstein. Endel bakgrunnsstoff av nostalgisk interesse.
Anmeldelsen av Søren Maus Taus tvang gir håp om en gjenoppdagelse av Marx' klassebegrep til fordel for både gamle statsautoriserte versjoner og dagens begrepsløse snakk om «ulikhet».
Morgenbladet 7/1 2022.
Martin Heideggers svarte hefter
Espen Søbye har skrevet om Heideggers «svarte hefter» før, og her i forbindelse med oversettelsen av bd. 94 av Gesamtausgabe.
Morgenbladet 24/6 2022.
Rose Maiken Flatmo skriver overbevisende om hvordan kombinasjonen av bemanningsbyråer og såkalt Nordsjørotasjon undergraver normalarbeidsdagen.
Klassekampen 22/3 2022.
I takt med skolens kommersialisering leser vi sjelden om pedagogikk uten at det er noe som skal «selges». Det er derfor en befrielse bare å lese anmeldelsen av Kirsten Hyldegaards bok Negativ pædagogikk i
BEDRE SKOLE nr. 2/2022.
Det er vel bare de aller naïveste av oss som ikke har tatt for gitt at også Vesten bedriver desinformasjonskampanjer overfor borgere i andre land. Men vi leser ikke mye om det i «dannede» aviser som her i
Morgenbladet nr. 40/2022.
Kolja Lindner forsøker å gi en «balansert» behandling av beskyldningene om eurosentrisme hos Marx, som er reist fra postkoloniale teoretikere.
Hvor relevant man enn finner dette spørsmålet, som ofte har en ahistorisk og moralistisk odør, så gir essayet en grei oversikt over hvor i forfatterskapet, inkludert notatbøker og brevveksling, Marx basker med analysen av samfunn utenfor Vesteuropa. Mekanisk bruk av betegnelsen «feudalisme» på asiatiske former står sentralt.
«Mirens» historiske rolle i Russland
Mikail Sjisjkins beskrivelse av den russiske miren i Aftenposten 2023-01-23 fikk meg spontant til å laste opp noen sider av Jørgen Sandemoses Kritikk av globaliseringsteorien fra 2010.
Kristen Nordhaugs artikkel om den arabiske våren fra 2013 har de vanligste svakhetene om dette temaet. Hva slags samfunnsformasjon har disse araberstatene? Har de klasser? — Eller er alt sagt så snart «autoritære regimer» og korrupsjon er nevnt?
Stjålet fra Radikal Portal.
Hva mente Marx med at den asiatiske produksjonsmåten var spesielt motstandsdyktig mot endring?
I Kapitalen I, kap. 12 Arbeidsdeling og manuufaktur, finnes to sider som antyder hva han tenker på.
Sitatet er fra utgaven til Oktober Forlag 2018.
«2 279 kalorier/person per dag»
Som forberedele til beleiringa av Gaza fikk regjeringa til Ehud Olmert i september 2007 utarbeida grenseverdier for «underernæring» slik at helsetilstanden til den prøvede befolkningen ikke falt under den «rød linja» for humanitær katastrofe.
Etter tre års motstand, fikk den israelske menneskerettsorganisasjonen Gisha i okt. 2012 domstolenes medhold i at COGAT (Coordinator of Government Activities in the Territories) måtte offentliggjøre disse ubehagelige dokumentene. Gaza kalles et fengsel, men her går assosiasjonen snarere i retning av laboratorium og medisinsk eksperiment.
Amira Hass, Haaretz Oct 17, 2012
Masha Gessens New Yorker-essay
Masha Gessens tankevekkende essay i The New Yorker om høyre-autoritær bruk av Holocoust, som nær kostet henne Hannah
Arendt-prisen for politisk tenkning da Heinrich Böll-stiftelsen trakk seg få dager før prisutdelinga august 2023.
Her i Inger S. Holmes oversettelse, Klassekampen 28.12 '23.
Direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Virke, Anne-Kari Bratten, har noen edruelige kommentarer til Riksrevisjonens kritisk tog-rapport. Aftenposten 11.06 '24.
Nupi-forskerne Julie Wilhelmsen, Paul Beaumont og Kristian Lundby Gjerde framfører en — for NATO-motstandere — for sonlig og vennligsinnet kritikk av alliansens selvforståelse. Aftenposten 19.06 '24.
.
Normalforskning og reaksjonær sosialisme
Jørgen svarer på Tore Linné Eriksens anmeldelse av Kritikk av globaliseringsteorien i Agora nr. 1 for 2011.
John von Neumanns A Model of General Economic Equilibrium ble framlagt på et seminar i Princeton 1932, men først tilgjengelig på engelsk i Review of Economic Studies 1946. «Tilgjengelig» er kanskje ikke rett ord, men det er uansett morsomt at beviset benytter Brouwers fikspunkt teorem!
«Riktig lønn» = (a + y) = √ a·p
Kuriosum: H.L. Moores artikkel om von Thünens formel for 'naturlig lønn', der han gjennomgår og utleder formelen! Ganske artig. The Quaterly Journal of Economics, Vol. 9, No. 3 (Apr., 1895) pp. 299-304.
Åpningen av «kapitalkontroverset»
Joan Robinsons berømte essay The Production Function and the Theory of Capital som innledet kontroversen med Cambridge på andre sida av Atlanterhavet (MIT). Review of Economic Studies, vol. 21, 1953-1954.
Ny-keynesianisme kalles av og til også ny-recardianisme. Dette klippet fra Jørgen Sandemoses Ricardo, Marx og Sraffa (1976) går i dybden om den historiske sammenhengen.
Mikro-økonomi (Mat-Nat). Einar Belsoms forelesningsnotat om produktfunksjonen 2017.
Tullepyramiden (læringspyramiden).
Simen Gaure (Frischsenteret) Aftenposten 24.09.2015
Svein Sjøbergs svar til Johan From i Bedre skole nr.2 2016.
Espen Søbye anmelder Dag Østerbergs Fra Marx' til nyere kapitalkritikk, Morgenbladet 01/1917. Han mener Østerberg gjentar Pax' forsømmelse fra 1970-tallet ved å utelate «verdiformsanalysene».
Informativt innlegg om Norsk medisinaldepot av pensjonert overlege Astor Reigstad. Klassekampen 17. mars 2020.
Tema-nummer om NSF's Høstkonferanse 1985: «Norge mot 1990 Arbeid for alle?». Det er ikke for mye sagt at den gjenomgående bekymringen er om sentralisert fagorganisering er tilstrekkelig for å holde lønna nede.
Raport fra svensk LO om lønnsdannelse og arbeidsledighet. Gir innblikk i hvordan det tenkes om dette i nabolandet anno 2015.
Norges Banks Pengepolitiske rapport nr. 4 2016. I utdyping om «Arbeidsledighet og kapasitetsutnytting», der Okun-koeffisienten for Norge 1972-2015 oppgis til —0.3 (og sammenliknes med andre land), lurer man bl.a. på hvorfor folk som ikke får jobb ikke dukker opp hos NAV. Det vet vi gjerne mer om per 2023 enn i 2016..
Raport om i hvilken grad «Den norske modellen» med «samordnede» lønnsoppgjør er innbakt i de rådende makroøkonomiske modellene (DSGE-modellene, såvel som empiriske KVARTS).
Rapporten er utført av Samfunnsøkonomisk analyse AS 2019 på oppdrag fra LO.
Morgenblad-repportasje 20 år etter. Maria Berg Reinertsen i Morgenbladet nr.14/2020.
Bruk av tvangsarbeid i Norge 1940–1945
Gunnar D. Hatlehols oversikt over norske histokeres tafatte rapportering om bruk av tyskernes slaviske krigsfanger i utbygginga av Norge under krigen. Verken NSB eller Statens vegvesen går klar.
Fra Idunn nr.01 2020.
Intervju med Hans Otto Frøland om okkupasjonsøkonomien. En oppdatering av «hva vi lærte på skolen» om utarming av landet. Gullbeholdningen ble berget på dramatisk vis, men Tyskland opprettet, i tråd med folkeretten, en «okkupantkonto»i Norges Bank. Vi har hørt mer om det første enn det andre..
Fra Narviksenteret.no 24/5 2019.
At okkupasjonsmakten hevet i underkant av to 1939-BNPer på sin «okkupasjonskonto» i Norges Bank i løpet av krigen, er (etterhvert) godt kjent. At banken i tillegg alt i april 1940 avkrevde alle større forretnings-
og sparebanker i landet en lojalitetserklæring i okkupantens favør, var nytt for meg da jeg leste det i Morgenbladet nr.28 / 8.–14. juli 2022.
Konfiskere russiske statsmidler?
Einar Lies interessante gjennomgang av den norske regjeringas taushet med hensyn til å konfiskere russiske statsmidler som reaksjon på Russlands folkerettslige angrep på Ukraina. Aftenposten 3. juni 2024.
Ola Innset vendingen mot merkedet på 70-80 tallet
Kronikk i KK der Ola Innset promoterer sin bok Markedsvendingen. Vi får noen betimelige realøkonomiske hint om bakgrunnen for at Arbeiderpartien endret politikk. Noe å tygge på for de som ønsker seg «gode, gamle Arbeiderpartiet» tilbake.. (Som Innset selv gjør?)
I Einar Lies kronikk framstår hevdvunne «prinsipper» om forholdet mellom staten og sentralbanken nå som en smaksak eller mote. Aftenposten 3/1 2021.
Fagforeningsnederlaget i Alabama, april 2021
Tankevekkende reportasje om RWDUs nederlag i forsøke på å organisere arbeiderne ved Amazons nye lager i Bessemer, Alabama. Det som (i sosiale medier) så ut som en seierrik kampanje gikk på et kraftig nederlag. Var «borgerretts-linja» (rase før klasse) riktig?
Le Monde Diplomatique nr.5 2021.
SSB tar en «piketty» for Norge 2001-2018
Enkelt og forståelig av Sigurd Bjørnestad om regnemåten i rapporten Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre, fra SSB.
Aftenposten 27/11 2021.
USAs atom-strategi på 50- og 60-tallet
Ola Tunander hevder at når Mao forble militær i sin tenkning, kan det ikke sees isolert fra USAs atom-strategi i perioden. Opprettelsen av «folkekommunene» var også forsvarspolitikk.
Klassekampen 30/11 2021.
Det norske atombomvåpenprosjektet
Lars Borgersrud lanserer sin bok Da Norge ville bli atommakt som følger utviklingen fra oktober 1945 til den forsvinner i arkivet til Institutt for energiteknikk (som nekter innsyn).
Klassekampen 2/12 2021.
Wolfgang Streecks oversatte artikkel om militært samarbeid i Europa. Nyttig repetisjon av Tysklands særstilling siden 1945 og landets forhold til USA og Frankrike.
Klassekampen 3/1 2022.
Øystein Nordengs kronikk peker på at høye energi-priser faller sammen med krigen i Ukraina, men er tett knyttet til tysk økonomis dominans i Europa.
Klassekampen 10/8 2022.
Drone-bruken i Nagorno-Karabakh 2020
Asle Toye skriver at krigen i Nagorno-Karabakh var like lærerik for bruk av luftmakt som den spanske borgerkrigen (1936−1939). Også interessant fordi tyrkiske droners bidrag til Armenias tap ble en vekker for Russland. (Det skriver han riktignok ikke..)
Forsvarsforeningens nettside.
Harald Berntsen om «Streik» og Bals' svar 6/1
Jonas Bals' bok Streik får kritikk for ikke å se «Den norske modellens» korporative trekk. Fagorganiserte må ikke gjøre knefall for «fredsplikten» for å utkonkurrere klassefeller i andre land. Klassekampen 4/1 2022.
Trygve Tamburstuen om kraftmarkedet
Kraftsalve om markedsfundamentalisme og politikkens abdikasjon. NRK Ytring 5/1 2022.
GHS-indeksen og The Lancets «fasit» 2. feb. 2022
Christina Platten kommenterer The Economists Global Health Security Index fra like før pandemien og sammenlikner med The Lancets «fasit» publisert i går (2/3 2022). Verdens antatt beste helsevesen forsvarte ikke plassen..
Aftenposten 03.02 2022.
«Nansenisme» i norsk vitenskapshistorie
Litt uvanlig tema på denne siden, men Robert Marc Friedman skriver så nedkjølende og kyndig om et tema jeg kjenner godt..
Fra«FORTID» nr. 1, 2021.
Stat vs kommunale kraftselskap
Jon Hustad beskriver hvordan den «private» formen kommunale kraftselskap har (AS-er), beskytter dem mot å vike for samfunnsmessig hensyn. Konkret og god journalistikk!
DAG og TID nr. 42, 2022.
Som perifert involvert i den såkalte «hamskifte-debatten» var artikler av Stein Tveite obligatorisk lesing. Derfor artig å lese Andreas Hompelands minneord om den stridbare mannen.
DAG og TID nr. 43, 2022.
Jørn Magdahls anmeldelse av Harald Berntsens pamflett Tilbake til start? (2007) om arbeiderbevegelsens historie 1907-2007. Samt Haralds kommentar til anmeldelsen.
Fra Rødt! 2008 nr. 1/2.
Mening/objektivitet/persepsjon/matematikk
Frode Kjosavik skriver om Husserls fenomenologi i Norsk filosofisk tidsskrift, nr. 1 2020.
Alfred Sohn-Rethels epistemologi
Sohn-Rethel finner Marx' vareanalyse homolog med abstraksjoner nødvendig for vitenskapelig tenkning overhode. Side 54-60 i Slavoj Žižeks Ideologiens sublime objekt antyder hvordan det tenkes.
Kritikk av Helsepersonellkommisjonen
Erling Holmøy kritiserer Helsepersonellkommisjonens slutninger mht. sysselsetting i helsesektoren. DAG og TID nr. 8 2023.
Daniel Cekov snakker nøkternt om kronekursen de siste 45 år. Jeg tenker på Knut Anton Mork som i boka Oljeeventyret (2020), antok at devaluering av krona ville bli den minst smertefulle enden på eventyret. Og Norges Banks hodepine styrker Karl Polanyis tese om pengenes «umulige » oppgave fra 1944. Aftenposten 04.07 2023.
Jens Stoltenbergs opptreden i Arendalsuka nylig (august '23) har tydeligvis provosert Morten Strøksnes ettertrykkelig. Det er forståelig. DAG og TID nr. 34 2023.
Her handler det om ukrainsk korn, men artikkelen illustrerer hvor sensitive alle land er mht jordbrukspolitikk.
Le Monde Diplomatique september 2023.
Åsmund Bjørnstad fra NMBU refererer fra Sébastien Abis Géopolitique du blé som beskriver verdensmarkedet for korn. Ekstra interessant fant jeg de avsluttende opplysningene om eiendomsretten til jord i Ukraina. Klassekampen 9. sept 2023
Det er ikke ofte det sies så direkte som Karsten Friis gjør i denne artikkelen hvor han skriver «Ukraina må [bli] et avansert testsenter for nye våpen.» Hva sier NENT? Aftenposten 17. november 2023.
Christine Myrvang viser i denne artikkelen hvordan overgangen fra håndverksproduksjon til mekanisert fabrikkdrift, formen vi kaller manufaktur, artet seg på Kongsberg Våpenfabrikk 1820-1900.
Med Krag-Jørgensen-rifla som case, møter vi historien på en måte som tåler sammenlikning med Marx' nærlesing av Andrew Ures Philosophy of Manufactures.. under arbeidet med Kapitalen. I det hele tatt kan artikkelen med fordel leses parallellt med kap. 11-13 i Kapitalen 1. Arbeiderhistorie 2016 nr. 1.
Sandemose er, som vanlig, polemisk i formen når han svarer på Harald Minkens omtale av Stat, religion, økonomi: Karl Marx og kapitalismens former. En nøkkel til lesemåte her, er å finne i siste termen i overskriften (ovenfor). Det er på mange måter filosofens misnøye med en sosialøkonomisk versjon av Marx som her foreligger. Røde Fane nr. 1, 2003
Økonomisk-, politisk- og ideologisk verdenskrise
Jørgen Sandemoses innledning på Oslo og Akershus avd. av EL & IT -Forbundets konferanse august 2013, retter søkelyset mot det borgerlige samfunns kjerne og reduserer Lehman Brothers praksis og spektakulære konkurs i sept. 2008 til en av flere virkninger av krisa.
-
-
-
-
-
Siste endret: 15.08 2024