Til Vietnam, påsken 2002

Inger passerer passkontrollen på flyplassen i Hanoi. Bare én familie (eller gruppe) gikk til diplomatboksen, og køen til de to andre boksene var ganske lang.
Dermed ble de mest representative av oss (spøk) vinket over til diplomatboksen, og vi slapp inn – uten diplomatpass.

Her inne er det lyst, svalt og lavmælt. Noen minutter seinere veltet skumring, tropevarme og drosje-kaos mot oss utenfor terminalen.

Vi visste at vi var på nytt erfaringsområde, men først i drosja inn til Hanoi, ca 35 km, forsto vi at dette ikke engang liknet på noe vi hadde gjort tidligere.

Den første utfordringen kom raskt. Ha Long Hotel kjente ikke til noen bestilling i våre navn. Vi var kommet til feil Ha Long Hotel... Språkløst, men ved hjelp av telefonkatalogen og vårt medbragte kart, greide jenta i resepsjonen å vise oss at vårt hotell lå ca 7 km unna. Neste drosjetur gikk i gangfart mellom oksekjerrer og mopeder, men vi kom til rett hotell og fikk et fint rom.

Hovedside | Neste